Tiden som har gått (signestore.blogg.no)
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Tiden som har gått

Hei, folkens! Ja hva kan man si, nå har det virkelig gått veldig lang tid siden siste innlegg på bloggen ettersom det har skjedd en del ting i livet mitt siden sist. Men nå er jeg endelig back og tenkte jeg sakte men sikkert skulle prøve å komme med litt hyppigere oppdateringer om hva som foregår i livet mitt for øyeblikket. Siden sist innlegg har jeg blant annet klart å flytte til Fredrikstad noe jeg bestemte meg for å gjøre ettersom min brytetrener i Oslo ikke var frisk nok til å trene meg i tillegg til at det var stor mangel på sparringspartnere på trening noe som går veldig på motivasjonen når man må trene nesten 2 ganger om dagen. Men etter jeg flyttet til Fredrikstad kom jeg inn i et fint miljø med flere jenter i lik situasjon som min egen, og trykket på treningen ble bedre samtidig som motivasjonen også bli større siden det alltid er gøy å møte de andre bryte jentene. De er jo ikke bare mine sparringspartnere men de er også noen av mine aller nærmeste venner så det betyr utrolig mye for å alltid holde god trykk på trening at man trives i det miljøet man er rundt og det kan jeg virkelig si at jeg har gjort. Også er jeg jo som sagt en finnmarking så det å flytte til et sted som var litt mindre folksomt passer meg jo egentlig midt i blinken, men uansett så prioriterer jeg alltid for det som er viktigst for meg i livet akkurat nå, og det er å satse best mulig på brytingen mens jeg enda er ung å frisk.

Ikke bare har det skjedd mye på privaten og generelt i livet mitt siden sist men jeg klarte faktisk å nå målet og drømmen min om å kvalifisere meg til OL i Rio noe som for meg er helt utrolig stort. Det er faktisk så stort for meg og betyr så utrolig mye for motivasjonen og veien videre at det er vanskelig og sette ord på det. Jeg flyttet jo ned til Oslo som 15-åring fordi jeg ville satse for fullt på brytinga og alt var veldig fint lagt til rette der men Qazim som en solid og god trener på brytinga, rutinerte trenere for det fysiske på NTG og eldre jenter enn meg som da satset til OL i 2012 som holdt et høyt nivå som jeg alltid kunne prøve å strekke meg etter på trening og hele den sesongen følte jeg ting gikk veldig slik det skulle, men som regel når ting er litt for godt til å være sant så skal det alltids komme problemer i veien som skal gjøre veien mye vanskeligere. Og problemer kommer sjeldent alene! Ikke bare ble brytetreneren min veldig syk og falt mer og mer fra brytinga men jeg mistet også mine gode sparringspartnere ettersom de mistet motivasjonen for å satse og måtte prioritere andre ting i livet noe som alltid er et veldig stort og problematisk spørsmål når man holder på med idrett i Norge som man så å si ikke tjener noen ting på. På toppen av det hele skulle jeg få kyssesyken som skulle hjemsøke meg med jevne mellomrom igjennom hele 2013 sesongen. Men jeg ble frisk igjen og kunne fortsette å trene hardt og målrettet igjen for å få best mulig ut av hver dag, for jeg ville jo fortsatt prøve å kare det hårete målet mitt om å kvalifisere meg til OL 2016. Etter at jeg gjorde ferdig NTG i 2014 bodde jeg fortsatt i Oslo 1 år for å satse 100% på brytinga samtidig som jeg var veldig mye ute på treningssamlinger i utlandet.  Personlig funket det helt greit, men jeg merket at jeg var fortsatt var veldig urolig siden jeg følte at jeg fortsatt ikke fikk den kvaliteten jeg trengte på brytinga når jeg var hjemme og siden jeg ikke bodde på et sted hvor det var andre jenter som satset ble jeg veldig mye alene noe som tok veldig mye på motivasjonen. Jeg har hele tiden vurdert å flytte til utlandet for å satse der med det er en veldig stor prosess og jeg måtte gjøre det beste ut av situasjonen så fort som mulig så da ente jeg opp i Fredrikstad og det er et valg jeg virkelig ikke angrer på i dag for jeg trengte virkelig å havne inn i et trygt og godt miljø og det havnet jeg rett inn i der. Med trenere, ledere og utøvere som tok meg imot som om jeg var deres egen samtidig som jeg fortsatt kunne fortsette med reisingen min i regi av Oslo treneren min Qazim som fortsatt ikke var blitt frisk.

Og til slutt klarte jeg faktisk å oppnå det som så veldig lenge for meg har sett så aaalt for fjernt ut for meg «å kvalle til et fuckings OL» det som alle brytere drømmer og jobber for hver eneste dag! Det er faktisk helt heeelt sykt. Men så ligger det kanskje noe i det at man aldri skal gi opp om du virkelig har et mål du brenner for, for det har vert så utrolig mange ganger hvor det har sett så alt for mørkt ut og jeg har i perioder kun blitt møtt med nederlag etter nederlag men denne gangen var det endelig min tur, min tur for å få igjen for å aldri gi opp. OG det finnes jo ikke noen bedre motivasjon som idrettsutøver å få igjen noe som dette, fordi det er det mest konkretet beviset du kan få på at du faktisk har gjort noen ting riktig. Samtidig som jeg får vise de menneskene som står meg nærmest og har støttet meg igjennom nederlag etter nederlag at deres støtte har ikke vært for gjeves for den støtten har faktisk vært med å hjulpet meg hit jeg er i dag og det er jeg evig takknemlig for!

Ja, personlig er jeg ikke så alt for glad i å skrive og det er litt sånn små kleint å legge ut halve livs historien sin her men jeg føler det kan være viktig for folk å få litt mer forståelse om hva som har skjedd og hva som er litt av baksiden av medaljen. Så nå som dere er litt mer oppdater på ting som har skjedd tidligere kan jeg jo også fortelle litt om hva som skjer akkurat nå som jeg er i opptrenings fasen før mitt aller første OL.

Rett etter «kvallen» måtte jeg jo innom min kjære hjemplass Tana for å ta en uke fri fra brytinga for å få litt frisk luft og klarne opp i tankene igjen. Men som sagt så ble det jo litt mer utfordrende enn jeg hadde trodd fordi denne gangen var det ikke bare Finnmarken (avisa til øst-finnmark) som ville få tak i meg for å høre om det som hadde skjedd, det var plutselig veldig mange andre også som ble interessert. Og for meg så var jo det utrolig nytt samtidig som jeg syntes det var litt stas så klart. For eksempel så ville plutselig tv2 komme på besøk til Søndre Luftjok, et av Norges sikkert mest øde steder for å filme meg liksom, hvor rart er ikke det?! Men jeg er jo en person som elsker at nye ting skjer rundt meg hele tiden så det var jo bare kult, i tillegg har jeg jo fått noe utrolig bra ut av mine mediebesøk hjemme i Tana for flere folk har lagt merke til meg og har villet støtte meg mot OL og satsningen fremover. Det er helt fantastisk at så mange flere enkelt mennesker der ute har fått øynene opp for meg og vil støtte meg mot målene mine, det hjelper meg utrolig mye og vertfall med tanke på at man i Norge i dag er helt avhengig av å satse, reise, organisere og betale en hel del selv for å kunne holde seg i verdenstoppen. Faktisk så har jeg vært så heldig at jeg også har klart å få meg min aller første ordentlige hovedsponsor «DanskeBank». Som nå kommer til å være med på laget mitt i vertfall 2 år for å kunne gjøre hverdagen min som bryter litt lettere så det lover kjempe bra.

Da besøket mitt i tana var ferdig og det var «back to Realty» og da måtte jeg og treneren min gjøre endringer i planene for nå gjelder det kun og komme best forberedt på matta 17.august 2016 i Rio. Så da startet vi planen likeså greit med 2 uker helt alene på et fjell i Bulgaria (Belmeken) hvor jeg trente mye fysisk samtidig som vi hadde brytetreninger sammen med mange andre ol-klare utøvere fra andre nasjoner. Mange tenker sikkert nå, men hvorfor helt alene? Men sånn er realiteten når man har en trener som er syk samtidig som dette er et opplegg som jeg privat velger å følge med klubben min og Qazim. Valget stod mellom å trene hjemme i Norge hvor mange av de andre jente hadde skole og andre ting og tenke på eller å trene med de jentene som også skal til ol og kun for øyeblikket har samme mål som meg så da var valget enkelt. «man blir best av å trene med de beste» og ettersom det er en individuell sport er det kun min egen jobb som må legges ned på riktig måte så da følte jeg at det var bedre å reise dit alene i 2 uker og få full kvalitet på trening enn å være hjemme i et kjent miljø og ikke på treningskvaliteten jeg trenger. I tillegg så sleit jeg med en kneskade etter kvaliken så samlingen passet bra ettersom den hadde mye fysisk trenging også i fokus og ikke bare bryting. Her har dere noen bilder fra det:


Lørdags turen til toppen av fjellet med resten av bryterne. 

et lite Norge flagg måtte jo såklart være på plass! :D

et av bryte rommene de hadde på senteret

panorama utsikt på toppen av fjellet.

bilde fra den andre lørdagsturen opp fjellet sammen med noen av tyrkerne. Gamlingen på bildet må forresten være en av verdens sprekeste pensjonister!
 

Etter Bulgaria var det tilbake til Norge hvor jeg ble å trene med 2 innleide Albanske sparringspartnere i godt over 2 uker før det bar over til Madrid i Spania på stevnet og treningssamling som jeg fortsatt er på i skrivende øyeblikk, og her nede har jeg jo også klart å møte på litt nye utfordringer. For ettersom de siste ukene har vært fyllt med tidenes hard trening samtidig som jeg har hatt mange andre ting og tenke på ved siden av reiste jeg nedover med en veldig utmattet og sliten kropp. Så sliten at jeg ikke følte jeg hadde veldig mye å stille opp med på konkurransen noe som gjorde at jeg gikk i en vektklasse høyere enn vanlig siden kroppen rett å slett ikke hadde energien til å ta hånd om vekta som jeg vanligvis gjør, men det stoppet nokk ikke bare der for på stevne dagen skulle jeg også klare å få en infeksjon i et sår på høyre armen som bare ble verre og verre slik at armen ikke gikk an å bruke, dette har jo da ført til at jeg ikke har kunne trene bryting her nede som vanlig, og ettersom man har hørt flere skrekk historier fra andre utøvere som har fått infeksjoner her nede har det vært veldig stressende for meg å takle men jeg har kommet godt i gang med en antibiotika kur som virkelig gjør sakene sine så jeg er god vei igjen for å bli bra så i dag ble jeg med på min første teknikk økt på brytematta her nede noe som kjentes utrolig godt for nå har jeg i tillegg klart å samle opp litt energi i kroppen til å holde samme intensitet som tidligere så det lover bra. I morgen er vår siste dag her i Spania før vi stikker tilbake til Norge. Så nå handler det bare om å utnytte den lille tiden vi har igjen her nede så godt som mulig, slenger med litt bilder fra tiden med sparring i Norge og herfra så dere får et litt nærmere innblikk på hvordan det er her!


sammen med 3 gærne albanere! haha

liten kjølig dukkert etter en av kvelds øktene. 



den heldige armen!


luksus rom med vifte! rommene her nede har ikke air condition så den vifta der er redningen når det blir 40 grader ute. 



bildet fra gåtur i en park

vi klinket til med å være litt ekstra turister på onsdagen. 

gåtur i byen

hviledagen ble fylt med litt shopping, noe som aldri slår feil! 
 

Da var dette innlegget over og ut, håper dere likte det og det er bare og komme med ønsker om det er noe spesielt dere kunne tenke dere at jeg skal skrive om her inne for jeg skal prøve mitt beste på å bli litt mer aktiv. Ha en superDUPER fin dag, blogges! :D

 






  • Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    Signe Marie

    Hei, mitt navn er Signe Marie Fidje Store, jeg er 20 år og kommer opprinnelig fra Tana. For øyeblikket bor jeg i Fredrikstad for å satse 100% på bryting, det vil da si at mine hverdager består mye av hard trening, mat og restitusjon. Men jeg har også stor interesse mote og friluftsliv så jeg kommer til å dele litt av hvert med dere her inne.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde