signestore.blogg.no -
Hjem Add Om meg Kontakt

1

Hei alle sammen, nå har det gått noen uker siden sist innlegg, og nå er jeg faktisk på tur tilbake til Norge igjen etter nesten 3 måneder her i Canada. Valget om å dra utenlands for så lenge var ikke et veldig vanskelig valg for meg ettersom jeg var veldig sikker på at det var det jeg trengte for å booste motivasjonen min for jobben videre, men jeg var så klart litt nervøs når jeg viste jeg kom til å være såpass lenge borte fra vennene mine og alt det kjente i Norge. Men så tenker jeg som så at det som menneske er viktig å bryte litt comfort zoner iblant slik at man kan utvikle seg mer og mer som person også. Bryting er en individuell idrett og man må alltid sette sitt eget beste som hovedfokus når det kommer til trening, selvom man også må inkludere mange på veien, og for min del føltes det best ut for karrieren min og komme meg litt bort fra Norge for å se litt andre trenings kulturer. På jente fronten er faktisk Canada er en av de aller beste landslagene og de leverer medaljer på mesterskap år etter år. Dette syntes jeg var veldig interessant så siden jeg har mine egne sponsorer som hjelper meg med å utvikle brytingen ble et naturlig valg for meg også er det jo også en stor bonus når man kan snakke samme språk. 

Processed with VSCO with n1 preset
bilde fra da vi skulle gå på fjelltur i Canmore, litt utenfor Calgary. 
 

Så da har det vært 3 harde måneder hvor jeg har vært omringet av mestere, også min reserve mamma her borte som jeg har bodd med var første dame som kom inn i «hall of fame» så det er jo ganske kult. samtidig har jeg fått trene med hun som tok gull i Rio i 75 kg klassen (Erica Wiebe) noe som har vært veldig lærerikt for meg og med det sagt så kan man jo si det at det er slett ikke noen tilfeldighet for hvorfor noen brytere bryter bedre enn andre selvom man trener like mange timer, fordi det handler å fylle timene opp med best mulig kvalitet. Og med tanke på mulighetene jeg har hjemme i Norge kan jeg virkelig merke forskjell på kvaliteten på bryte treningene jeg har hatt de 3 månedene her. Trenerne som har hjulpet meg her er blant annet (Carol Huynh som vant OL gull i 2008) samt landslagstreneren til damelandslaget til Canada og andre kvalitets trenere. Så dere skjønner sikkert poenget mitt, brytinga mi her borte har vært prima. Og selvom jeg har måtte trene alene på morgenen hver dag ved hjelp av mitt eget skredder sydde PT-Store program?hehe så har det ikke gjort noen ting. Jeg var jo faktisk så heldig at jeg fikk besøk fra Norge midt i oppholdet mitt av min «partner in crime» (Iselin Moen Solheim) så det gjorde det jo enda bedre for da hadde jeg plutselig en å trene med på morningene også. 

Processed with VSCO with n3 preset
litt utsikt fra en av fjell toppene. 

Men disse 3 mnd har jo ikke bare bestått av bryte treninger treninger, jeg har jo også rukket og delta på 2 konkurranser: hvor den ene var i New York på samme tidspunkt som de fikk ny president, noe jeg syntes var utrolig kult. Der fikk jeg gått kamp mot fjord årets verdensmester i 75 kg klassen hvor jeg endte på en 2.plass. 

  • Fordi som ikke er så godt kjent med meg enda kan jeg informere om at jeg til vanlig bryter i 69 kg klassen men ettersom dette har vert en lang trenings fase valgte jeg å stille i en vekt høyere for å kunne holde mer fokus på brytingen min og ikke på vekt, det er også noe en bryter trenger en mental pause fra etter å ha passet på vekten en hel sommer mens alle andre kan spise is og kose seg. Det kommer jeg også til å skrive et eget innlegg om senere.


fra stevnet i Vancouver

Også deltok jeg på et stevnet i Vancouver noen uker etter hvor jeg fikk gått kamper mot mange av de beste canadierne i 75 kg også, men ikke OL-mesteren da hun tar seg nokk en lengre fortjent pause fra konkurranser. Her endte jeg på en godkjent 3.plass ettersom vi var 2 puljer og jeg møtte vinneren av vekta i første kamp. Men alt i alt fikk jeg deltatt på 2 gode stevner hvor jeg fikk gått harde kamper som man lærer mye av. Stevner er tross alt den beste kamp treningen man kan få, så var veldig gøy å få delta på stevner hvor du møter motstandere som du aldri hadde møtt på stevner hjemme i Scandinavia.  


Mountain biking, det er noe jeg kan anbefale for alle! kan ikke tro at jeg adri har prøvd det før nå, er så utrolig gøy!

Som de fleste sikkert har hørt før består en toppidrettsutøvers hverdag av 3 hovedsakelige ting (tene, spise og sove) og det er ganske sant fordi det er jo nesten det eneste jeg har fått gjort her borte men jeg har eksperimentert med litt nye ting som f.eks så fikk jeg byttet ut noen av mine vanlige løpe økter med Mountain biking, noen av restitusjons øktene mine med Hot Yoga og fjellturer, samt prøvd ut mer økologisk og vegansk mat. Noe som jeg virkelig kan anbefale for alle. Fordi når hverdagen din består av samme rutiner hver eneste dag blir man ikke litt lei? Det blir i hver fall jeg! Så ettersom jeg tenker at karrieren min skal vare i flere år fram i tid er det viktig for meg at jeg klarer å bryte opp det vanlige trenings mønsteret mitt i ny og ned for at jeg ikke skal gå lei. 


Bilde med noen av high school ungdommene jeg trente på morningene. 

Så kan vi jo prate om det som jeg nesten syns er det gøyeste med slike nye opplevelser og reiser, nemlig det at man møter nye mennesker. Man får venner i andre land og man lærer om andre kulturer. Det syns jeg er noe av det beste med brytinga det at man alltid møter nye mennesker. Ikke bare at de er nye mennesker med annerledes språk og kultur, men vi deler faktisk en felles hobby. Vi brenner like mye for bryte-sporten og det gjør at man klarer og kjenne hverandre på et litt dypere nivå. 


fra en av bryte øktene på universitetet. 
 

Mens jeg har bodd her i Calgary har jeg fått æren av å bli kjent med masse brytere i verdens klasse, andre trenere med nye teknikker, gamle brytere og nybegynnere. Så bortsett fra at de her borte snakker engelsk er ikke de så veldig forskjellige fra de vi har hjemme i Norge fordi vi syns bryting er like gøy. Jeg har jo faktisk vært så heldig og hjelpe noen high school barn her borte med morgen øktene sine, siden huset hvor jeg har bodd har vært like ved så da har jeg fått lært bort noen norske triks som de aldri har sett før. Siden vi er i desember kan jeg jo si at jeg nesten blir som en Blånisse her borte ettersom jeg «låner og gir no tilbake»..hehe..dagen lille vits! 


her har vi gjengen samla, ikke alle som jeg trene med var på dette bilde ettersom mange allerede hadde reist hjem for å ta juleferie, men her er noen. Merker jeg virkelig kommer til å savne disse treningene. 
 

Men uansett jeg vil ikke at dette innlegget skal bli altfor langt fordi jeg sitter her med spysjuke som jeg var så heldig å få dagen før jeg drar hjem..typisk min flaks! Jeg vil bare gi en stor takk til alle der hjemme i Norge som gjør dette mulig for meg, fordi jeg kan faktisk ikke sette ord på hvor mye det betyr når dere støtter meg og tror på min videre satsning og jeg skal fortsette å gjøre alt jeg kan for å ikke skuffe dere. Så nå gleder jeg meg til å sette rumpa mi på flyet hjem som går om noen få timer, merker det skal bli utrolig godt å komme tilbake til Norge og ikke minst grovbrød med ost og skinke<3 Samtidig som jeg endelig får kommet tilbake til herlige Tana igjen hvor jeg kan få litt kvalitetstid med venner og familie! Det er noe jeg har sett fram til en god stund nå, så kommer det et nytt innlegg i januar hvor jeg avslører litt av hva som er planen videre. Vi snakkes vi igjen i Januar folkens, ha en strålende jul og godt nytt år.

-  hilsen en sliten men super takknemlig Signe Marie Fidje Store :-)

  Team Store sponses av: Danske Bank, Alna margarinfabrikk, MBP Bio Production, BK Tana, 2-Train. 

  • 3

    hei hei alle sammen! :) da var det tekniske geniet tilbake med nytt innlegg?hehe! (IRONI) Så da tenke jeg at jeg kunne vise dere litt bilder fra min OL-reise og fortelle dere litt om min personlige opplevelse før lekene. Ja nå har det virkelig vært noen innholdsrike uker siden sist innlegg på bloggen, jeg har faktisk vært med som deltaker i de olympiske leker!! Det aller største man kan delta på som bryter, det som alle bryterne i hele verden drømmer om å få være en del av, ?OL?! Det som får brytere verden rundt til å stå litt ekstra tidlig på en lørdag morra, som får oss til å pushe litt ekstra hardt de siste repetisjonene og det som for oss til å droppe den ene festen i fordel for å sove og restituere ordentlig for øktene som kommer neste uke. Og jeg var en av de som fikk igjen for arbeidet mitt i år allerede ?jeg klarte det?!! Som jeg har sagt før så er det jo fortsatt nesten litt uvirkelig å tenke på, men jeg er bare så utrolig glad og takknemlig for å ha kommet så langt som jeg har gjort og ikke minst at jeg har klart å holde hodet kaldt selvom verden rundt meg ser ut til å falle sammen til tider. Den har vært en lang, smertefull, tøff, fantastisk men ikke minst lærerik reise så langt i karrieren min og jeg kan jo ikke annet enn å takke alle de rundt meg som kjenner meg godt og har støttet meg gjennom tykt og tynt. Faktisk så tror jeg vi som mennesker ikke kan finne noe mer verdifullt her i livet enn medmennesker som trofast kun vil ditt eget beste. Tana og Finnmark er kanskje ikke det stedet her i verden med flest mennesker, men gud så høy kvalitet vi har på de menneskene som bor der, og det er hovedgrunnen til at jeg er såpass hjemmekjær som jeg er den dag i dag. For som en idrettsutøver innen en individuell sport er det utrolig mye hardt arbeid som skal legges ned kun ved egen vilje, det er kun ditt eget arbeid på trening som vises når du går kamper, men selvom man ofte er helt alene så står det også et trofast og solid team bak hver enkelt utøver som hjelper til og det er teamet mitt jeg vil gi mye av æren til. 


    slik ser da en OL-arenaen ut! :)

     

    Da jeg i mai kvalifiserte til OL som Norges første kvinnelige bryter noen sinne kom det som et sjokk for mange at jeg klarte det. Og det kan jo være veldig forståelig, fordi som sagt så er ikke bryting en idrett som er mye i media så det var nokk ikke mange som viste at jeg tidligere i år hadde brytet jevnt mot flere av de utøverne som kvallet seg inn i vekta mi før meg. Også er det jo også utrolig vanskelig for folk der hjemme å skjønne at jeg kan være en av de som kan kvalifisere til OL når jeg ikke ble sendt på noen av OL-kvallene før den aller siste, noe som også egentlig bare var flaks for min del. Fordi min private trener kjenner jo meg såpass godt at han viste jeg hadde god sjans til å klare det tidligere også, men så er det jo ikke han som bestemmer hvem som skal bli sendt rundt eller ikke på slike stevner så da blir man jo satt i en veldig vanskelig situasjon som utøver. Når man egentlig vet man er godt nokk, men ikke får muligheten til å vise det. Og det er noe av dette som kanskje gjør at man virkelig må grave litt ekstra i seg selv for å kjenne etter ?hvor mye vil jeg egentlig dette??. Fordi det er jo ikke veldig mye motiverende og vite at man trener så hardt hver eneste uke og ofrer både det ene og det andre for å bli en bedre utøver, for så å ikke engang få muligheten til å vise det frem! Men som bryter er det alltid gleden som har motivert meg mest, gleden av å endelig få til den vanskelige teknikken man har øvd på i flere måneder, gleden av å endelig slå en motstander man har tapt mot gang på gang og gleden av å se at den jobben du legger ned i hverdagen faktisk gjør en stor forskjell og fører deg nærmere og nærmere drømmene dine. Og det tror jeg folk flest kjenner seg igjen i, uansett om det er jobb, skole eller trening. Denne utrolige mestringsfølelsen!


    Dette var det første jeg så da jeg kom inn i OL-landsbyen :)
     

     

    Nå blir det egentlig veldig personlig her, men jeg vil at du som leser der hjemme skal skjønne litt hvor mye jeg faktisk brenner for idretten min! Så om vi spoler tida tilbake til april da jeg fikk vite at jeg endelig fikk sjansen til å delta på et OL-kvall stevnet trente jeg da i Fredrikstad sammen med flere andre norske jenter som satser bryting. Jeg bodde i Oslo tidligere men ettersom treneren min hadde et veldig dårlig hjertet og slet mye med helsen sin tillat ikke kroppen hans å hjelpe til med brytinga så mye som han ønsket og ettersom det ikke var veldig mange som trente fristil i Oslo tenkte jeg Fredrikstad kunne være en god ide for å ikke bli den eneste på trening hver dag. Så da trente jeg sammen med en dedikert og motivert gjeng der, samtidig som min egen trener fortsatt kunne hjelpe meg med å planlegge stevner og samlinger som jeg kunne reise på med hjelp av klubben min BK Tana, ettersom det ikke skjer så veldig mye via landslaget. 

     

    Noe som jeg husker svært godt er uka før jeg dro til Istanbul (OL-kvall stevnet) fordi da kjørte jeg og treneren min fra et treningsopphold i Makedonia til Edirne i Tyrkia hvor jeg måtte være en hel uke alene på trenings samling med de tyrkiske jentene før OL-kvallen ettersom treneren min måtte til legen i Norge. Det var både tøft og skummelt, men jeg viste det kom til å gjøre en stor forskjell på brytingen min så da var det ikke noe problem å presse seg igjennom det. Da vi var ferdig med treningssamlingen i Edirne kjørte jeg med det tyrkiske laget i en søt liten kasse buss fram til Istanbul hvor alt stod på spill, min eneste sjanse til å vise at jeg faktisk var god nokk. På stevne dagen var min egen trener til stedet noe som var utrolig betryggende for min del ettersom han har kjent meg helt fra jeg var 13 år gammel så jeg følte meg rolig og trygg på at jeg hadde den støtten jeg trengte på stevnet for å kunne få fram mitt aller beste på matta. Jeg husker godt jeg spurte laglederne våre om jeg kunne få bruke han i hjørnet mitt mens jeg brøyt, men det fikk jeg ikke lov til noe jeg syns var veldig merkelig ettersom det er han jeg føler meg mest trygg på, men jeg ville ikke fokusere for mye på det fordi jeg var kun kommet hit for en eneste ting og det var å prestere og det var ingenting som skulle få ødelegge det. Første kampen min klarer jeg å slå den jenta jeg tapte mot året før da jeg brøyt om EM-bronsje så det var en utrolig mental seier å starte dagen med, jeg følte meg bedre enn noen sinne. Andre kampen går egentlig utrolig fort og når jeg vinner den og skjønner at jeg skal bryte semifinale ble jeg nesten helt sjokket! Men jeg fikk pratet med min egen trener som måtte se på fra tribunen og han hjalp meg med å forsette fokus rytmen min for nå skulle jeg bryte den viktigste kampen i hele mitt liv. Kampen som avgjør om jeg er med eller ikke til et ?OL?!! tida gikk utrolig fort og det tok ikke lang tid før jeg skulle ut å bryte, jeg husker jeg stod i utøver området hvor du venter på at det skal bli din tur til å bryte hvor jeg tenkte ?hvor er alle sammen?? vi hadde da altså 3 ledere med oss den dagen som skulle hjelpe oss på stevnet og ingen av dem var å se når det var like før jeg skulle inn å bryte. Jeg husker jeg faktisk ble litt skuffet og tenkte ?men hvorfor kunne jeg ikke da bare få bruke min egen trener, når ingen er her å hjelper meg uansett?? Men det tok ikke lang tid før jeg tok tak i meg selv og tenkte: "Men men, det er ingen her i denne verden som kan gjøre jobben min for meg og det er ingen her som har lagt ned den harde jobben for meg. Det er kun meg! Og det er kun meg som kan gå ut på matta å vinne denne kampen. Det spiller ingen rolle om det sitter noen på stolen min eller ikke fordi det er kun meg som kan gjøre den store jobben!" Jeg var utrolig tent på å få vise alle som ikke har trodd på meg at jeg var god nokk, at det var jeg nå. Så da var det ut på matta og når jeg da bryter ferdig og skjønner at det er jeg som får OL-biletten vet jeg faktisk ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg kjenner jeg blir veldig emosjonell bare nå av å sitte og skrive om det, fordi god følelsen ikke går ann å beskrive. Øyeblikket når jeg går ned fra matta og kan gi Qazim en stor god klem for at vi klarte det kommer til å sitte i hjertet mitt for alltid! 


     

    Og det er nettopp dette jeg vil få fram til alle som sitter der hjemme og leser bloggen min, livet kommer aldri til å bli rettferdig! Noen ganger kan man si ifra og gjøre noe med det, mens som oftest har man ikke makten til å endre på urettferdighetene. Det eneste man alltid kan endre på er seg selv og hvordan man ser på ting. Du kan enten grave deg ned og irritere deg over det eller du kan finne andre løsninger som kan fungere. For uansett hvor du er eller hva du er så er det kun deg selv som bestemmer din egen glede i hverdagen. Liksom, hvorfor gidder jeg og satse på en idrett som ikke blir satset på i Norge eller fins penger i? Jo, fordi det gjør ?meg? lykkelig og gå ut på matta og klare ting jeg ikke har klart før! Fordi det er dette jeg brenner for og det er det ingen som kan endre. Jeg begynte jo tross alt ikke på bryting fordi jeg trodde jeg kunne bli rik av det. Jeg begynte på bryting fordi det ga meg mest glede av alle idrettene jeg hadde prøv. Og det vil jeg at du der hjemme også skal tenke litt igjennom. A4 livet er tross alt ikke for alle, vi er alle individer som tenker forskjellig. Derfor har vi også våre helt egne måter og oppnå glede på.


    "Cobacabana" fikk vært litt turist før jeg dro tilbake til Norge! :D
     

    Så etter OL-kvallen følte jeg at jeg endelig hadde klart å bevise hva jeg faktisk var god for og det håpet jeg ville endre synet på landslags ledelsen om satsingen til jentene. Jeg skulle jo nå tross alt til et ?OL? men der tok jeg feil. Det gjorde ingen forskjell og siden treneren min var fortsatt veldig syk gjorde det at jeg da måtte reise rundt med egne midler på samlinger ?helt alene? for å trene mot et OL, hehe. Noen dager så er det utrolig vanskelig og akseptere forskjellene mellom jentene og guttene for jeg ofrer jo like mye av min hverdag som de. Så da føles det utrolig trasig og se guttenes OL-håp dra til USA med resten av guttenes landslag, pluss trener som hjelper til, motiverer og støtter opp som et ordentlig lag som jeg syns det skal være, noe jeg syns alle utøvere fortjener å ha før de skal delta i et OL. Men så har du meg på den andre siden som sitter helt alene på et fjell langt inni Bulgaria med ikke en eneste person som støtte apparat. En tur som jeg også må betale helt selv fordi landslaget fortsatt ikke lager et solid opplegg til meg, enda jeg skal delta som Norges aller første kvinne i et OL. Den private treneren min (Qazim) hadde jo såklart blitt med meg om han hadde kunnet, men han måtte bytte ut blodårene sine på hjertet rett etter OL-kvallen så han hadde virkelig ikke muligheten til det. Så da satt jeg der helt alene. ukene før OL var utrolig ensomme og deprimerende for min de ettersom at systemet svikter meg selv når jeg har vist dem hva jeg er god for, men jeg prøvde jo såklart og gjøre det beste ut av det også. Men som sagt så er det hardt å se på at noen får det de trenger av hjelp mens andre ikke og den eneste forskjellen mellom idrettsutøverne er kjønnet. 


    under OL er det utrolig strenge regler rundt hva man kan legge ut av bilder, men de som fulgte meg på snap -->(signemarielala) fikk hvertfall sett litt ekstra av hva som befant seg i "Olympic village". :)
     

     

    Så kom OL jeg hadde forberedt meg så godt som jeg overhodet kunne ha gjort til. Formen føltes bedre ut enn noen gang, men jeg var utrolig uheldig og klarte å dra på meg min aller første skade i karrieren min noen sinne etter bare litt over 1 min bryting, så da var det over og ut for meg noe som var utrolg kjipt men sånn er det i toppidrett og gud så utrolig jeg hadde det i Rio uansett. Bare det å få være en deltager i et slikt arrangement er helt magisk og da jeg satt meg på flyet hjem igjen til Norge var jeg fyllt med så mye glede, motivasjon og ikke minst erfaring for veien videre. Jeg er jo tross alt bare 21, så om jeg klarer å holde meg skade fri er nokk ikke karrieren min over før om en veldig god stund. 

     

    Så da kan kan jeg jo meddele at framtiden min ser faktisk mye lysere ut med tanke på satsningen min framover. For ettersom plan A (landslaget) fortsatt ikke er forbedret er det mange som har fått øynene opp for meg og er blitt interessert i å hjelpe meg privat videre i satsningen min, noen av de er: Danske Bank, Alna Margarinfabrikk, MBP production, Tana Hotel og camping, 2Train og min kjære Astrid frisør i Tana bru er noen av de som har ville være med å hjelpe meg på veien videre og det er til stoooor hjelp ettersom jeg ikke bare kan kjøre den vanlige veien, plan A så da har jef fådd hjelp til å kunne kjøre plan B (privat satsning) i stedet. 


    Min nye hoved sponsor "Danske Bank" som jeg er så utrolig heldig og få samarbeide med! De er med på å styrke plan B og gi min satsning ekstra trøkk mot Tokyo! :D
     

     

    Så nå har jeg allerede satt igang med satsningen min mot Tokyo 2020 som da er om 4 år. Det er 4 år som jeg vil bruke på best mulig måte. Så da jeg var ferdig med min lille ferie etter OL, pakket jeg like så godt baggen min å dro til Canada nærmere sagt Calgary. Her bor jeg hos en tidligere 6*verdensmester og trener med et universitets lag hvor også årets gull vinner fra Rio i 75 kg klassen (Erica Wiebe) helt fra til desember, så her står det ingenting på kvaliteten vertfall. Så her har har vi fulle fristils bryteøkter hver dag bortsett fra i helgene noe jeg syns er utrolig gøy og lærerikt. Som noen vet så er jeg jo også personlig trener ved siden av elite satsnings mi og mye av morgen treningene våre består av forskjellig type fysiske økter. Så siden vi ikke har et opplegg her heller fra landslaget lager jeg foreløpig bare mitt eget program som jeg kjører selv på gymmet eller ute i marka på morningene. Også var jeg jo så heldig at etter å ha vært her i Canada alene i 1 mnd kom min trofaste følgesvenn Iselin Moen Solheim (som foresten tok 3.plass på junior VM i 2015) over dammen til å trene sammen med meg og resten av gjengen her så nå føler jeg meg jo nesten som hjemme i Norge selvom jeg ikke finner brunost i kjøledisken når jeg går å handler. Personlig syns jeg det er utrolig fint her i Calgary og jeg trives utrolig godt her noe som gjør det lange treningsoppholdet mitt mye lettere så jeg ser veldig positivt på min videre satsning. Også skal jeg allerede neste uke reise til New York for å konkurrere på et internasjonalt stevnet med mange gode brytere som jeg aldri har møtt før så det ser jeg utrolig fram til. 

    Nå håper jeg du sitter igjen med et litt mer personlig inntrykk av meg etter å ha lest dette innlegget også skal jeg prøve så godt jeg kan og holde dere mer oppdatert når det skjer nye ting! Toss alt er det jo en god grunn for at jeg ble bryter og ikke rosa blogger...hehe! Men hvem vet, kanskje jeg kan klare og mekke litt videoer for dere også etterhvert? Jeg skal værtfall ta masse bilder av New York turen min som jeg gleder meg til å vise dere når jeg kommer tilbake!!!!! vi snakkes! :DDDDD

     

    - Har du noe du virkelig brenner for?

    Signe Marie Fidje Store

  • 0

    Hei, folkens! Ja hva kan man si, nå har det virkelig gått veldig lang tid siden siste innlegg på bloggen ettersom det har skjedd en del ting i livet mitt siden sist. Men nå er jeg endelig back og tenkte jeg sakte men sikkert skulle prøve å komme med litt hyppigere oppdateringer om hva som foregår i livet mitt for øyeblikket. Siden sist innlegg har jeg blant annet klart å flytte til Fredrikstad noe jeg bestemte meg for å gjøre ettersom min brytetrener i Oslo ikke var frisk nok til å trene meg i tillegg til at det var stor mangel på sparringspartnere på trening noe som går veldig på motivasjonen når man må trene nesten 2 ganger om dagen. Men etter jeg flyttet til Fredrikstad kom jeg inn i et fint miljø med flere jenter i lik situasjon som min egen, og trykket på treningen ble bedre samtidig som motivasjonen også bli større siden det alltid er gøy å møte de andre bryte jentene. De er jo ikke bare mine sparringspartnere men de er også noen av mine aller nærmeste venner så det betyr utrolig mye for å alltid holde god trykk på trening at man trives i det miljøet man er rundt og det kan jeg virkelig si at jeg har gjort. Også er jeg jo som sagt en finnmarking så det å flytte til et sted som var litt mindre folksomt passer meg jo egentlig midt i blinken, men uansett så prioriterer jeg alltid for det som er viktigst for meg i livet akkurat nå, og det er å satse best mulig på brytingen mens jeg enda er ung å frisk.

    Ikke bare har det skjedd mye på privaten og generelt i livet mitt siden sist men jeg klarte faktisk å nå målet og drømmen min om å kvalifisere meg til OL i Rio noe som for meg er helt utrolig stort. Det er faktisk så stort for meg og betyr så utrolig mye for motivasjonen og veien videre at det er vanskelig og sette ord på det. Jeg flyttet jo ned til Oslo som 15-åring fordi jeg ville satse for fullt på brytinga og alt var veldig fint lagt til rette der men Qazim som en solid og god trener på brytinga, rutinerte trenere for det fysiske på NTG og eldre jenter enn meg som da satset til OL i 2012 som holdt et høyt nivå som jeg alltid kunne prøve å strekke meg etter på trening og hele den sesongen følte jeg ting gikk veldig slik det skulle, men som regel når ting er litt for godt til å være sant så skal det alltids komme problemer i veien som skal gjøre veien mye vanskeligere. Og problemer kommer sjeldent alene! Ikke bare ble brytetreneren min veldig syk og falt mer og mer fra brytinga men jeg mistet også mine gode sparringspartnere ettersom de mistet motivasjonen for å satse og måtte prioritere andre ting i livet noe som alltid er et veldig stort og problematisk spørsmål når man holder på med idrett i Norge som man så å si ikke tjener noen ting på. På toppen av det hele skulle jeg få kyssesyken som skulle hjemsøke meg med jevne mellomrom igjennom hele 2013 sesongen. Men jeg ble frisk igjen og kunne fortsette å trene hardt og målrettet igjen for å få best mulig ut av hver dag, for jeg ville jo fortsatt prøve å kare det hårete målet mitt om å kvalifisere meg til OL 2016. Etter at jeg gjorde ferdig NTG i 2014 bodde jeg fortsatt i Oslo 1 år for å satse 100% på brytinga samtidig som jeg var veldig mye ute på treningssamlinger i utlandet.  Personlig funket det helt greit, men jeg merket at jeg var fortsatt var veldig urolig siden jeg følte at jeg fortsatt ikke fikk den kvaliteten jeg trengte på brytinga når jeg var hjemme og siden jeg ikke bodde på et sted hvor det var andre jenter som satset ble jeg veldig mye alene noe som tok veldig mye på motivasjonen. Jeg har hele tiden vurdert å flytte til utlandet for å satse der med det er en veldig stor prosess og jeg måtte gjøre det beste ut av situasjonen så fort som mulig så da ente jeg opp i Fredrikstad og det er et valg jeg virkelig ikke angrer på i dag for jeg trengte virkelig å havne inn i et trygt og godt miljø og det havnet jeg rett inn i der. Med trenere, ledere og utøvere som tok meg imot som om jeg var deres egen samtidig som jeg fortsatt kunne fortsette med reisingen min i regi av Oslo treneren min Qazim som fortsatt ikke var blitt frisk.

    Og til slutt klarte jeg faktisk å oppnå det som så veldig lenge for meg har sett så aaalt for fjernt ut for meg «å kvalle til et fuckings OL» det som alle brytere drømmer og jobber for hver eneste dag! Det er faktisk helt heeelt sykt. Men så ligger det kanskje noe i det at man aldri skal gi opp om du virkelig har et mål du brenner for, for det har vert så utrolig mange ganger hvor det har sett så alt for mørkt ut og jeg har i perioder kun blitt møtt med nederlag etter nederlag men denne gangen var det endelig min tur, min tur for å få igjen for å aldri gi opp. OG det finnes jo ikke noen bedre motivasjon som idrettsutøver å få igjen noe som dette, fordi det er det mest konkretet beviset du kan få på at du faktisk har gjort noen ting riktig. Samtidig som jeg får vise de menneskene som står meg nærmest og har støttet meg igjennom nederlag etter nederlag at deres støtte har ikke vært for gjeves for den støtten har faktisk vært med å hjulpet meg hit jeg er i dag og det er jeg evig takknemlig for!

    Ja, personlig er jeg ikke så alt for glad i å skrive og det er litt sånn små kleint å legge ut halve livs historien sin her men jeg føler det kan være viktig for folk å få litt mer forståelse om hva som har skjedd og hva som er litt av baksiden av medaljen. Så nå som dere er litt mer oppdater på ting som har skjedd tidligere kan jeg jo også fortelle litt om hva som skjer akkurat nå som jeg er i opptrenings fasen før mitt aller første OL.

    Rett etter «kvallen» måtte jeg jo innom min kjære hjemplass Tana for å ta en uke fri fra brytinga for å få litt frisk luft og klarne opp i tankene igjen. Men som sagt så ble det jo litt mer utfordrende enn jeg hadde trodd fordi denne gangen var det ikke bare Finnmarken (avisa til øst-finnmark) som ville få tak i meg for å høre om det som hadde skjedd, det var plutselig veldig mange andre også som ble interessert. Og for meg så var jo det utrolig nytt samtidig som jeg syntes det var litt stas så klart. For eksempel så ville plutselig tv2 komme på besøk til Søndre Luftjok, et av Norges sikkert mest øde steder for å filme meg liksom, hvor rart er ikke det?! Men jeg er jo en person som elsker at nye ting skjer rundt meg hele tiden så det var jo bare kult, i tillegg har jeg jo fått noe utrolig bra ut av mine mediebesøk hjemme i Tana for flere folk har lagt merke til meg og har villet støtte meg mot OL og satsningen fremover. Det er helt fantastisk at så mange flere enkelt mennesker der ute har fått øynene opp for meg og vil støtte meg mot målene mine, det hjelper meg utrolig mye og vertfall med tanke på at man i Norge i dag er helt avhengig av å satse, reise, organisere og betale en hel del selv for å kunne holde seg i verdenstoppen. Faktisk så har jeg vært så heldig at jeg også har klart å få meg min aller første ordentlige hovedsponsor «DanskeBank». Som nå kommer til å være med på laget mitt i vertfall 2 år for å kunne gjøre hverdagen min som bryter litt lettere så det lover kjempe bra.

    Da besøket mitt i tana var ferdig og det var «back to Realty» og da måtte jeg og treneren min gjøre endringer i planene for nå gjelder det kun og komme best forberedt på matta 17.august 2016 i Rio. Så da startet vi planen likeså greit med 2 uker helt alene på et fjell i Bulgaria (Belmeken) hvor jeg trente mye fysisk samtidig som vi hadde brytetreninger sammen med mange andre ol-klare utøvere fra andre nasjoner. Mange tenker sikkert nå, men hvorfor helt alene? Men sånn er realiteten når man har en trener som er syk samtidig som dette er et opplegg som jeg privat velger å følge med klubben min og Qazim. Valget stod mellom å trene hjemme i Norge hvor mange av de andre jente hadde skole og andre ting og tenke på eller å trene med de jentene som også skal til ol og kun for øyeblikket har samme mål som meg så da var valget enkelt. «man blir best av å trene med de beste» og ettersom det er en individuell sport er det kun min egen jobb som må legges ned på riktig måte så da følte jeg at det var bedre å reise dit alene i 2 uker og få full kvalitet på trening enn å være hjemme i et kjent miljø og ikke på treningskvaliteten jeg trenger. I tillegg så sleit jeg med en kneskade etter kvaliken så samlingen passet bra ettersom den hadde mye fysisk trenging også i fokus og ikke bare bryting. Her har dere noen bilder fra det:


    Lørdags turen til toppen av fjellet med resten av bryterne. 

    et lite Norge flagg måtte jo såklart være på plass! :D

    et av bryte rommene de hadde på senteret

    panorama utsikt på toppen av fjellet.

    bilde fra den andre lørdagsturen opp fjellet sammen med noen av tyrkerne. Gamlingen på bildet må forresten være en av verdens sprekeste pensjonister!
     

    Etter Bulgaria var det tilbake til Norge hvor jeg ble å trene med 2 innleide Albanske sparringspartnere i godt over 2 uker før det bar over til Madrid i Spania på stevnet og treningssamling som jeg fortsatt er på i skrivende øyeblikk, og her nede har jeg jo også klart å møte på litt nye utfordringer. For ettersom de siste ukene har vært fyllt med tidenes hard trening samtidig som jeg har hatt mange andre ting og tenke på ved siden av reiste jeg nedover med en veldig utmattet og sliten kropp. Så sliten at jeg ikke følte jeg hadde veldig mye å stille opp med på konkurransen noe som gjorde at jeg gikk i en vektklasse høyere enn vanlig siden kroppen rett å slett ikke hadde energien til å ta hånd om vekta som jeg vanligvis gjør, men det stoppet nokk ikke bare der for på stevne dagen skulle jeg også klare å få en infeksjon i et sår på høyre armen som bare ble verre og verre slik at armen ikke gikk an å bruke, dette har jo da ført til at jeg ikke har kunne trene bryting her nede som vanlig, og ettersom man har hørt flere skrekk historier fra andre utøvere som har fått infeksjoner her nede har det vært veldig stressende for meg å takle men jeg har kommet godt i gang med en antibiotika kur som virkelig gjør sakene sine så jeg er god vei igjen for å bli bra så i dag ble jeg med på min første teknikk økt på brytematta her nede noe som kjentes utrolig godt for nå har jeg i tillegg klart å samle opp litt energi i kroppen til å holde samme intensitet som tidligere så det lover bra. I morgen er vår siste dag her i Spania før vi stikker tilbake til Norge. Så nå handler det bare om å utnytte den lille tiden vi har igjen her nede så godt som mulig, slenger med litt bilder fra tiden med sparring i Norge og herfra så dere får et litt nærmere innblikk på hvordan det er her!


    sammen med 3 gærne albanere! haha

    liten kjølig dukkert etter en av kvelds øktene. 



    den heldige armen!


    luksus rom med vifte! rommene her nede har ikke air condition så den vifta der er redningen når det blir 40 grader ute. 



    bildet fra gåtur i en park

    vi klinket til med å være litt ekstra turister på onsdagen. 

    gåtur i byen

    hviledagen ble fylt med litt shopping, noe som aldri slår feil! 
     

    Da var dette innlegget over og ut, håper dere likte det og det er bare og komme med ønsker om det er noe spesielt dere kunne tenke dere at jeg skal skrive om her inne for jeg skal prøve mitt beste på å bli litt mer aktiv. Ha en superDUPER fin dag, blogges! :D

     

  • 0

    I dag var det ovnsbakt laks som stod på menyen, namm.. Det er så greit å spise, hvert fall hvis man har dårlig tid før trening siden det er så lett for magen. I dag har jeg endelig klart å tvinge med meg samboeren min på en koselig treningsøkt, siden han sliter med veldig lite trenings motivasjon for tiden. Som to personer som lever så tett på hverandre er det veldig dumt når den ene parten blir umotivert fordi det smitter lett over på den andre, og da er det så lett for at man begge ender opp i sofaen og ikke gjør noen ting, men ikke er i huset! enda vertfall.. Jeg kjemper på for å holde koken oppe, så får vi får helle håpe han blir smittet av meg snart. ;) Også er det jo så koselig å trene sammen med kjæresten, og hjelpe hverandre når man har det tungt "anbefales" ;)  Hvis du  fikk lyst på laks og har lyst til å lage denne retten trenger du:

    • Laksefilet (uten skinn og bein)
    • Gulrøtter (kuttes i båter)
    • Gul løk (kuttes i båter)
    • Potet (kokes)
    • Salat (det du måtte ønske å blande)
    • Saus (jeg har brukt en ferdigsaus til ovnsbakt fisk, ligger sammen med laks i kjøledisken hvis du vil finne den på rema..hehe) 

    jeg har i min salat:

    • Reddiker
    • Miniplommetomat
    • Mais
    • Crispisalat

    slik gjør du: Sett potetene til koking (dette tar lengst tid). Varm opp ovnen til 200 grader. Kutt opp de grønnsakene du ønsker å ha i den ildfaste formen sammen med laksen i passelige biter og legg dem oppå laksen sammen med sausen, så setter du den i ovnen og lar den være der i ca 25 min, men er alltid lurt og følge med på laksen siden de fleste ovner er forskjellige. så kutter du opp den salaten du ønsker og dekker på. Vips så er du ferdig ;) 


    Glad laks, ikke fra Tana desverre, men fra Rema 1000...wOw..





    ikke akkurat perfekte terrengsykkelen det her, ikke dempere eller noe, så her gjelder det å stå når det kommer humper ja!... x)

    hva lager du til middag når du har dårlig tid før trening?

    - Signe Marie 

  • 7

    Hei folkens :) Da var mandag tilbake og første trening for uka er allerede tilbakelagt. I dag var det løping som stod på morgen programmet noe som jeg ikke angrer på nå som jeg ligger her rett ut. Det beste med løping er jo selvfølgelig følelsen etterpå. Jeg vet ikke hvorfor, men løping har alltid vært en favoritt hos meg når det kommer til trening. Jeg har aldri trent friidrett eller noe form for løpesport da jeg var liten, men jeg trivdes med å løpe så jeg ble ofte med på treningene til ski gruppa vi hadde i Tana "IL Forsøk" når de hadde løping på programmet. Jeg føler at jeg får en slags fri følelse når jeg løper "i naturen", asfalt og veikant er ikke så populært hos meg. Naturen er så stille og rolig, alltid ser jeg masse fint å nytt selv om jeg kanskje kan ha løpt løypa 100 ganger før. Nå vet jeg at det er veldig mange der ute som ikke er så veldig glad i løping og det kan jo komme av forskjellige grunner, noen bedre en andre... Og det syns jeg egentlig er litt trist, fordi de går flipp av en utrolig følelse som alle fortjener å føle. Jeg opplever hvert fall løping i moderat tempo som en type terapi hvor jeg virkelig kan la tankene mine flyte fritt, i starten er det alltids tyngst å få i gang beina men når du har løpt i over 20 min så kjenner jeg at det blir lettere og lettere fordi kroppen vender seg til rytmen. Når den følelsen kommer da er det bare å flyte igjennom det til du er ferdig. Så for å prøve å inspirere noen av dere der ute som sliter med trenings motivasjon/løpemotivasjon tenkte jeg at jeg kunne dele noen av mine beste "løpetriks", ikke som en ekspert men som en helt vanlig person som selv er glad i løpe :))


    skogen :)

    1. Sko er viktig! spesielt med tanke på hvor du løper hen, løper du på asfalt, grus, skog eller forskjellig terreng? Gå innom nærmeste sportsbutikk hvor de tester hvilket type steg du har slik at du kan få tak i riktig type sko til akkurat din fot, det er ikke så mange som er klar over hvor individuelt dette er, og det kan føre til at du bruker en sko som ikke kjennes bra på din fot, men som kan være favoritt skoen til venninnen din. Personlig har jeg prøvd veldig mange forskjellige type sko og min personlig favoritt er Mizuno merket fordi skoen er lett, demper bra, former seg fint etter foten (jeg har froskeføtter :P ), og varer lenge uten å bli slitt f.eks bak i hælen på innsiden av skoen hvor Asics skoene alltid svikter etter 2 uker... ( www.mizuno.eu )

    2. Ikke legg for stort press på deg selv! Mange som ikke liker å løpe liker det ikke fordi de er redd for å vise for seg selv og andre at de ikke løper "fort nok", men her fins det jo ikke noen fasit. Ikke blir man bedre å løpe hvis man ikke gjør det heller, vær realistisk med deg selv! Har du en dårlig dag hvor du er sliten trenger du ikke løpe intervaller eller løpe i 2 timer i strekk. Ta deg heller en rolig tur hvor du på forhånd setter deg et distanse mål på f.eks 5 km. Jeg liker personlig bedre å ha fokus på hvor langt jeg skal løpe og ikke hvor fort jeg skal løpe, fordi jeg syns det går saktere hvis jeg fokuserer på tida.. :P Kjenner du det er tungt, trenger du ikke presse på tempoet men hold det tempoet du selv føler du kan klare å holde hele veien! "husk" det viktigste er ikke at du kommer løper igjennom løypa fortest mulig "med mindre du konkurrerer da" men at du fullfører hele veien uten å måtte stoppe. (det har ihvertfall hjulpet meg på tunge dager)

    3. Få tankene på andre ting! personlig syns jeg at det er morsomst å løpe når jeg ikke tenker over at jeg løper. ta med deg en venn eller hør på favoritt musikken din! Da jeg bodde i Tana var jeg veldig heldig sånn sett, jeg hadde aktive venninner som ikke var vanskelige å be om du ville ha noen å løpe sammen med, og da kan man jo prate sammen om alt mulig. Det er jo som å sitte på kafè bare litt sunnere ;) Og har du ikke dette hent fram musikken!!! det er det beste jeg vet når jeg løper alene, man blir så glad ;DD Jeg merker jeg lever meg skikkelig inn i sangene når det ikke er noen andre mennesker til stedet, hahah! jeg ser sikkert ut som den tullingen som løper og halvdanser samtidig :')) 


    gammelt bildet tatt for ca 20 kg siden...e'hh


    var så syyykt tørst da jeg kom hjem så tok et glass kaldt vann med frosne blåbær, frisk og godt! nam, nam :)))

      her er noen av mine beste løpe sanger for øyeblikket:

    PS: Jeg er ganske Rihanna fan så jeg liker å høre på nesten alle mulige Rihanna sanger når jeg løper, det viktigste er jo at sangene gjør deg gira og i godt humør! :D

     Zara Larsson - Carry you home

    Rihanna - Right Now Feat. David Guetta

     Rihanna - Nobody's Business ft. Chris Brown

    Rihanna - Jump

    Guy Sebastian - Like A Drum

    Olivier Heldens - Gecko (Overdrive)

    Knife Party - LRAD

     

    Rihanna - Do Ya Thang

     

    David Guetta - Turn me on ft. Nicki Minaj

     

    likte du sangene og vill ha flere tips si ifra, jeg er vertfall veldig åpen for sangtips så har du noen på lager si ifra ! :)))

    - Signe Marie

  • 0

    Sosiale media er et sted som ofte blir omtalt med negativ omtale, men jeg personlig syns vi er veldig heldige som for lov til å kunne ha så mange inspirerende kilder så lett tilgjengelig. Noe av det jeg liker best med sosiale medier må nok være alle de morsomme og inspirerende bildene man finner overalt. For meg er det nesten blitt som en type terapi, Hver gang jeg finner noen morsomme bilder så screenshotter jeg de slik at jeg kan se tilbake på de når jeg trenger noe å le av og det funker like bra hver hver gang. Så trenger du å le for å få opp humøret før jobb eller trening dra på Vine og Instagram, haha "my advice" ;D Nå er jeg klar over at alle har veldig forskjellig type humor og sånt men her er vært fall noen bilder som har fått meg til å trekke på smilebåndene! enyoy! :')
















    det er alltid så godt å vite at en god latter bare er noen få klikk unna, håper du likte noen av bildene :)

    - Signe Marie 

  • 6

    Heisann, helg er dager med litt tid til overs og da har jeg en tindens til å alltid ville utforske og prøve nye ting. I dag kom jeg over sang artisten Ariana Grande, hun er jo helt fantastisk! ikke bare har hun en utrolig vakker stemme men hun er også helt utrolig pen. Hår og sminke stilen hennes vil jeg beskrive som veldig søt/sexy noe som jeg syns er veldig kult så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne prøve å se om jeg klarte å kopiere den, her ble resultatet: 

    eyeliner er nok det vanskeligste med stilen, men jeg klarte å få en god teknikk med penselen så klarte det så å si på første forsøk! "STOLT" ;D <3 haha

    prøvde meg på et "Ariana smile" :p

    etter trening skulle jeg ned til byen for å spise middag, så da kjørte jeg stilen fullt ut bare at jeg lagde noe store krøller i tillegg for å få stilen enda mer feminint og søt.




    tvangsfoto av: min samboer Kim :P

    håper det var til inspirasjon :) <33

    - Signe Marie 

  • 6

    God morgen kjære lesere :) I dag er det lørdag, dagen hvor de fleste sover til langt på dag så da spør jeg meg selv hva jeg gjør oppe kl 8? Det virker som om kroppen min har en digital klokke inni seg fordi uansett hvor sliten eller trøtt jeg er så står jeg som regel alltid opp etter 8 timer søvn selvom jeg kjenner jeg hadde trengt et par timer til. Men men, da kan man jo like gjerne prøve å utnytte morgenen best mulig før jeg stikker på trening, så da tenkte jeg at jeg kunne prøve å lage lapper til frokost mens Kim ligger å sover, det er jo nesten det samme som pannekaker så det er jo utrolig enkelt å lage. slik ble resultatet :)



    litt interiør ting jeg kjøpte da jeg var i Gøteborg, begge kommer fra en butikk i et outlet området litt utenfor Gøteborg.



    Ha en fortsatt fin dag :)

    - Signe Marie 

  • 4

    hei igjenn bloggen ;D <3 hihi! I dag er det endelig fredag, og av en eller annen grunn har jeg siklet etter eplekake de siste ukene, så da følte jeg at det var på tide å lage en! :D Eplekake er i mitt hodet en kake som jeg forbinder med høst så da er det vell ingen bedre måte å komme høsten i møte på enn ved å bake litt. Prøvde å se igjennom litt bake blogger for å se om det var en eplekake oppskrift som var anbefalt men jeg syntes alle var ganske så like så da tok jeg bare utgangspunkt i den basice delen i oppskriften og jobbet meg videre derfra for å prøve å få en sunnere versjon av eplekaka.

    det du trenger for å lage min versjon er:

    fyll:

    • 4 syrlige epler (kuttes i båter)
    • 2 ss kanel (malt)
    • 2 ss sukrin
    • 1 ss sukrin gold

    deig:

    • Sukrin 150g
    • Sukrin gold 50g
    • Bakepro 50g (kjøpt på grensa)
    • Hvetemel 120g 
    • 4 egg 
    • Smør (romtemperert)
    • mandler (som du hakker i biter med)
    • Bakepulver 1 ts
    • rundform helst 24 cm i diameter

    Først kutter du opp de ferdig skrellede eplene i fine båter og legger dem i en pose sammen med 2 ss kanel, 2 ss sukrin og 1 ss. så knytter du sammen posen og rister den så alle eplene blir dekket i sukker og kanel. sett ovnen på 180 grader.

    så tar du smøret sammen med sukkeret i en piskemaskin til du får en fin røre, deretter tilsetter du 1 egg om gangen med litt mellomrom. I en annen bolle har du i alle tørrvarene. Når begge delene er godt blandet sammen kan du helle det våte over i den tørre og blande det godt sammen til det ikke er noen klumper, sammen med mandel bitene, dette for å få litt crunch i kaka. Så heller du halvparten av røren i formen for så å legge på epler med den tynne siden ned, så heller du resten av røren og putter på mer epler på toppen. Jeg hadde bare en liten pai form så jeg fikk ikke plass til så mange epler så dette må du nesten bare tilpasse etter hva du har av former. Så setter du formen i midten av ovnen i 30-40 min.
    PS: Bakepro'en som jeg tilsetter erstatter jeg med litt av melet for å få en mer proteinrik kake, og sukrinet bruker jeg for å få kaken sukker fri. du kan såklart bruke samme oppskrift med 170 g vanlig hvetemel og  200 g sukker. 

    Tilsett gjerne litt vaniljeis, vaniljesaus eller krem til. kombinasjonen er som skapt for hverandre ;)  (sukker fri is hvis du vill ta den helt ut)

    ha en god helg <3

    - Signe Marie

  • 0

    Hola, folkens eller...person du/dere som faktisk leser den "nye" bloggen min ;D I dag er det torsdag, og for en idrettsutøver består den, som de fleste andre dagene i uka av TRENING, SPISING og SOVING + matte da siden jeg studerer litt via nettet. I dag startet jeg dagen med en trening i byen, hvor vi hadde en intensiv brytetrening. Men det var ikke en hvilken som helst trening for i dag kom NRK for å intervjue medaljørene fra mesterskapene som har vært til nå denne sesongen, nå mangler vi bare medalje fra senior VM som går av neste uke i Usbekistan. Norge har hittil i år klart å kapre til seg mesterskaps medaljer i alle aldersgrupper, tilome GULL i ungdoms OL, ikke bare er det historisk for brytenorge, men også for idrettsnorge ettersom ingen før har klart å ta OL-Gull i sommer OL for ungdommer før. Det er utrolig bra at Norge endelig begynner å hevde seg på internasjonalt nivå, ikke bare med en nå å da, men med mange. Personlig føler jeg at norsk bryting har hatt et løft både på jente å gutte siden de siste årene, og det kan vi jo se resultat messig også noe som er et godt tegn på at ting går i riktig vei og at vi bare må fortsette å legge ned like mye og har innsats som vi har lagt ned før! "GO NORGE" :D 

    men men, nokk om det. etter trening var det toget hjem til det fine rekkehuset på Leirsund for så å gjøre litt matte før samboeren min "Kim" kom hjem. Og etter det var det tid for middag :D :D dagens høydepunkt!! I dag ble det en enkel men kjempegod middag som selv Kim klarte å hjelpe til med... (han er ikke helt håpløs)

    middagen bestod av:

    • Kyllingfilet kuttet opp i biter og så stekt i olje
    • poteter kuttet opp i båter, lagt på langpanne med olje, salt og pepper (200 grader til de blir litt gyldne eller bare myke ettersom hva man liker)
    • salat som bestod av Isberg salat, mini plommetomat og mais.

    enkel middag ferdig på 30-40 min, den "hardeste" jobben er å skjære alle greiene i biter, men er man to går det dobbelt så fort ;D

    så var det kveldstrening 19:30 på Kaldbakken som også bestod av intensiv bryting. Jeg vet liksom ikke hva det er, men av en eller annen grunn har jeg alltid likt torsdager best når det kommer til treningsdager, men det kan jo hende at det kommer av at det som oftest er den siste dagen med brytetrening i uka noe som gjør økta ekstra intensiv og morsom. Treneren min spurte meg faktisk hva jeg hadde spist idag, haha! Han mente jeg burde spise det oftere siden han syns jeg gjorde en så bra bryteøkt, men jeg tror nokk jeg satser på å fortsatt variere på middagsfronten så får jeg heller finne flere "super middager" som gir meg god trøkk! ;) ha en fin kveld alle, husk! i morgen er det FREDAG :D TipTopTommelOpp!! vi snakkes ;*

    - Signe Marie 

  • 0

    Hej hej hallåå.. Jeg har da valgt og slette alle de gamle innleggene fra mine gamle dager som blogger, tror verken jeg eller de som fikk æren av å lese dem kommer til å savne de, så nå er jeg klar for en ny fresh start! ;) Følte jeg måtte skrive no her så det ikke så så tom ut. Kommer snart et litt fornuftig innlegg på bloggen, imens kan dere nyte synet av dette syykt unødvendig store bildet av et kakestykket fra da vi var på brytestevnet i Romania tidligere i år.. 

     

    (rumensk kakestykke for de som ikke har sett det før....flott d...:-)...) 

    - Signe Marie 

  • Signe Marie

    Hei, mitt navn er Signe Marie Fidje Store, jeg er 21 år og kommer fra Søndre luftjok i Tana. I mai 2016 slo jeg igjennom som tidenes første norske jentebryter til å delta i et OL noe som var utrolig stort for meg. Jeg er dedikert bryter som er villig til å gå langt for å følge drømmen min og utvikle mitt potensiale som fristils bryter. Så her på bloggen min kan du følge mine reiser og tanker som 100% satsende jentebryter i Norge. Instagram: signestorebryting Snap: signemarielala Twitter: signestore VSCO: signemaries

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde