signestore.blogg.no -
Hjem Add Om meg Kontakt

3

hei hei alle sammen! :) da var det tekniske geniet tilbake med nytt innlegg?hehe! (IRONI) S da tenke jeg at jeg kunne vise dere litt bilder fra min OL-reise og fortelle dere litt om min personlige opplevelse fr lekene. Ja n har det virkelig vrt noen innholdsrike uker siden sist innlegg p bloggen, jeg har faktisk vrt med som deltaker i de olympiske leker!! Det aller strste man kan delta p som bryter, det som alle bryterne i hele verden drmmer om f vre en del av, ?OL?! Det som fr brytere verden rundt til st litt ekstra tidlig p en lrdag morra, som fr oss til pushe litt ekstra hardt de siste repetisjonene og det som for oss til droppe den ene festen i fordel for sove og restituere ordentlig for ktene som kommer neste uke. Og jeg var en av de som fikk igjen for arbeidet mitt i r allerede ?jeg klarte det?!! Som jeg har sagt fr s er det jo fortsatt nesten litt uvirkelig tenke p, men jeg er bare s utrolig glad og takknemlig for ha kommet s langt som jeg har gjort og ikke minst at jeg har klart holde hodet kaldt selvom verden rundt meg ser ut til falle sammen til tider. Den har vrt en lang, smertefull, tff, fantastisk men ikke minst lrerik reise s langt i karrieren min og jeg kan jo ikke annet enn takke alle de rundt meg som kjenner meg godt og har stttet meg gjennom tykt og tynt. Faktisk s tror jeg vi som mennesker ikke kan finne noe mer verdifullt her i livet enn medmennesker som trofast kun vil ditt eget beste. Tana og Finnmark er kanskje ikke det stedet her i verden med flest mennesker, men gud s hy kvalitet vi har p de menneskene som bor der, og det er hovedgrunnen til at jeg er spass hjemmekjr som jeg er den dag i dag. For som en idrettsutver innen en individuell sport er det utrolig mye hardt arbeid som skal legges ned kun ved egen vilje, det er kun ditt eget arbeid p trening som vises nr du gr kamper, men selvom man ofte er helt alene s str det ogs et trofast og solid team bak hver enkelt utver som hjelper til og det er teamet mitt jeg vil gi mye av ren til. 


slik ser da en OL-arenaen ut! :)

 

Da jeg i mai kvalifiserte til OL som Norges frste kvinnelige bryter noen sinne kom det som et sjokk for mange at jeg klarte det. Og det kan jo vre veldig forstelig, fordi som sagt s er ikke bryting en idrett som er mye i media s det var nokk ikke mange som viste at jeg tidligere i r hadde brytet jevnt mot flere av de utverne som kvallet seg inn i vekta mi fr meg. Ogs er det jo ogs utrolig vanskelig for folk der hjemme skjnne at jeg kan vre en av de som kan kvalifisere til OL nr jeg ikke ble sendt p noen av OL-kvallene fr den aller siste, noe som ogs egentlig bare var flaks for min del. Fordi min private trener kjenner jo meg spass godt at han viste jeg hadde god sjans til klare det tidligere ogs, men s er det jo ikke han som bestemmer hvem som skal bli sendt rundt eller ikke p slike stevner s da blir man jo satt i en veldig vanskelig situasjon som utver. Nr man egentlig vet man er godt nokk, men ikke fr muligheten til vise det. Og det er noe av dette som kanskje gjr at man virkelig m grave litt ekstra i seg selv for kjenne etter ?hvor mye vil jeg egentlig dette??. Fordi det er jo ikke veldig mye motiverende og vite at man trener s hardt hver eneste uke og ofrer bde det ene og det andre for bli en bedre utver, for s ikke engang f muligheten til vise det frem! Men som bryter er det alltid gleden som har motivert meg mest, gleden av endelig f til den vanskelige teknikken man har vd p i flere mneder, gleden av endelig sl en motstander man har tapt mot gang p gang og gleden av se at den jobben du legger ned i hverdagen faktisk gjr en stor forskjell og frer deg nrmere og nrmere drmmene dine. Og det tror jeg folk flest kjenner seg igjen i, uansett om det er jobb, skole eller trening. Denne utrolige mestringsflelsen!


Dette var det frste jeg s da jeg kom inn i OL-landsbyen :)
 

 

N blir det egentlig veldig personlig her, men jeg vil at du som leser der hjemme skal skjnne litt hvor mye jeg faktisk brenner for idretten min! S om vi spoler tida tilbake til april da jeg fikk vite at jeg endelig fikk sjansen til delta p et OL-kvall stevnet trente jeg da i Fredrikstad sammen med flere andre norske jenter som satser bryting. Jeg bodde i Oslo tidligere men ettersom treneren min hadde et veldig drlig hjertet og slet mye med helsen sin tillat ikke kroppen hans hjelpe til med brytinga s mye som han nsket og ettersom det ikke var veldig mange som trente fristil i Oslo tenkte jeg Fredrikstad kunne vre en god ide for ikke bli den eneste p trening hver dag. S da trente jeg sammen med en dedikert og motivert gjeng der, samtidig som min egen trener fortsatt kunne hjelpe meg med planlegge stevner og samlinger som jeg kunne reise p med hjelp av klubben min BK Tana, ettersom det ikke skjer s veldig mye via landslaget. 

 

Noe som jeg husker svrt godt er uka fr jeg dro til Istanbul (OL-kvall stevnet) fordi da kjrte jeg og treneren min fra et treningsopphold i Makedonia til Edirne i Tyrkia hvor jeg mtte vre en hel uke alene p trenings samling med de tyrkiske jentene fr OL-kvallen ettersom treneren min mtte til legen i Norge. Det var bde tft og skummelt, men jeg viste det kom til gjre en stor forskjell p brytingen min s da var det ikke noe problem presse seg igjennom det. Da vi var ferdig med treningssamlingen i Edirne kjrte jeg med det tyrkiske laget i en st liten kasse buss fram til Istanbul hvor alt stod p spill, min eneste sjanse til vise at jeg faktisk var god nokk. P stevne dagen var min egen trener til stedet noe som var utrolig betryggende for min del ettersom han har kjent meg helt fra jeg var 13 r gammel s jeg flte meg rolig og trygg p at jeg hadde den sttten jeg trengte p stevnet for kunne f fram mitt aller beste p matta. Jeg husker godt jeg spurte laglederne vre om jeg kunne f bruke han i hjrnet mitt mens jeg bryt, men det fikk jeg ikke lov til noe jeg syns var veldig merkelig ettersom det er han jeg fler meg mest trygg p, men jeg ville ikke fokusere for mye p det fordi jeg var kun kommet hit for en eneste ting og det var prestere og det var ingenting som skulle f delegge det. Frste kampen min klarer jeg sl den jenta jeg tapte mot ret fr da jeg bryt om EM-bronsje s det var en utrolig mental seier starte dagen med, jeg flte meg bedre enn noen sinne. Andre kampen gr egentlig utrolig fort og nr jeg vinner den og skjnner at jeg skal bryte semifinale ble jeg nesten helt sjokket! Men jeg fikk pratet med min egen trener som mtte se p fra tribunen og han hjalp meg med forsette fokus rytmen min for n skulle jeg bryte den viktigste kampen i hele mitt liv. Kampen som avgjr om jeg er med eller ikke til et ?OL?!! tida gikk utrolig fort og det tok ikke lang tid fr jeg skulle ut bryte, jeg husker jeg stod i utver omrdet hvor du venter p at det skal bli din tur til bryte hvor jeg tenkte ?hvor er alle sammen?? vi hadde da alts 3 ledere med oss den dagen som skulle hjelpe oss p stevnet og ingen av dem var se nr det var like fr jeg skulle inn bryte. Jeg husker jeg faktisk ble litt skuffet og tenkte ?men hvorfor kunne jeg ikke da bare f bruke min egen trener, nr ingen er her hjelper meg uansett?? Men det tok ikke lang tid fr jeg tok tak i meg selv og tenkte: "Men men, det er ingen her i denne verden som kan gjre jobben min for meg og det er ingen her som har lagt ned den harde jobben for meg. Det er kun meg! Og det er kun meg som kan g ut p matta vinne denne kampen. Det spiller ingen rolle om det sitter noen p stolen min eller ikke fordi det er kun meg som kan gjre den store jobben!" Jeg var utrolig tent p f vise alle som ikke har trodd p meg at jeg var god nokk, at det var jeg n. S da var det ut p matta og nr jeg da bryter ferdig og skjnner at det er jeg som fr OL-biletten vet jeg faktisk ikke hvor jeg skal gjre av meg. Jeg kjenner jeg blir veldig emosjonell bare n av sitte og skrive om det, fordi god flelsen ikke gr ann beskrive. yeblikket nr jeg gr ned fra matta og kan gi Qazim en stor god klem for at vi klarte det kommer til sitte i hjertet mitt for alltid! 


 

Og det er nettopp dette jeg vil f fram til alle som sitter der hjemme og leser bloggen min, livet kommer aldri til bli rettferdig! Noen ganger kan man si ifra og gjre noe med det, mens som oftest har man ikke makten til endre p urettferdighetene. Det eneste man alltid kan endre p er seg selv og hvordan man ser p ting. Du kan enten grave deg ned og irritere deg over det eller du kan finne andre lsninger som kan fungere. For uansett hvor du er eller hva du er s er det kun deg selv som bestemmer din egen glede i hverdagen. Liksom, hvorfor gidder jeg og satse p en idrett som ikke blir satset p i Norge eller fins penger i? Jo, fordi det gjr ?meg? lykkelig og g ut p matta og klare ting jeg ikke har klart fr! Fordi det er dette jeg brenner for og det er det ingen som kan endre. Jeg begynte jo tross alt ikke p bryting fordi jeg trodde jeg kunne bli rik av det. Jeg begynte p bryting fordi det ga meg mest glede av alle idrettene jeg hadde prv. Og det vil jeg at du der hjemme ogs skal tenke litt igjennom. A4 livet er tross alt ikke for alle, vi er alle individer som tenker forskjellig. Derfor har vi ogs vre helt egne mter og oppn glede p.


"Cobacabana" fikk vrt litt turist fr jeg dro tilbake til Norge! :D
 

S etter OL-kvallen flte jeg at jeg endelig hadde klart bevise hva jeg faktisk var god for og det hpet jeg ville endre synet p landslags ledelsen om satsingen til jentene. Jeg skulle jo n tross alt til et ?OL? men der tok jeg feil. Det gjorde ingen forskjell og siden treneren min var fortsatt veldig syk gjorde det at jeg da mtte reise rundt med egne midler p samlinger ?helt alene? for trene mot et OL, hehe. Noen dager s er det utrolig vanskelig og akseptere forskjellene mellom jentene og guttene for jeg ofrer jo like mye av min hverdag som de. S da fles det utrolig trasig og se guttenes OL-hp dra til USA med resten av guttenes landslag, pluss trener som hjelper til, motiverer og sttter opp som et ordentlig lag som jeg syns det skal vre, noe jeg syns alle utvere fortjener ha fr de skal delta i et OL. Men s har du meg p den andre siden som sitter helt alene p et fjell langt inni Bulgaria med ikke en eneste person som sttte apparat. En tur som jeg ogs m betale helt selv fordi landslaget fortsatt ikke lager et solid opplegg til meg, enda jeg skal delta som Norges aller frste kvinne i et OL. Den private treneren min (Qazim) hadde jo sklart blitt med meg om han hadde kunnet, men han mtte bytte ut blodrene sine p hjertet rett etter OL-kvallen s han hadde virkelig ikke muligheten til det. S da satt jeg der helt alene. ukene fr OL var utrolig ensomme og deprimerende for min de ettersom at systemet svikter meg selv nr jeg har vist dem hva jeg er god for, men jeg prvde jo sklart og gjre det beste ut av det ogs. Men som sagt s er det hardt se p at noen fr det de trenger av hjelp mens andre ikke og den eneste forskjellen mellom idrettsutverne er kjnnet. 


under OL er det utrolig strenge regler rundt hva man kan legge ut av bilder, men de som fulgte meg p snap -->(signemarielala) fikk hvertfall sett litt ekstra av hva som befant seg i "Olympic village". :)
 

 

S kom OL jeg hadde forberedt meg s godt som jeg overhodet kunne ha gjort til. Formen fltes bedre ut enn noen gang, men jeg var utrolig uheldig og klarte dra p meg min aller frste skade i karrieren min noen sinne etter bare litt over 1 min bryting, s da var det over og ut for meg noe som var utrolg kjipt men snn er det i toppidrett og gud s utrolig jeg hadde det i Rio uansett. Bare det f vre en deltager i et slikt arrangement er helt magisk og da jeg satt meg p flyet hjem igjen til Norge var jeg fyllt med s mye glede, motivasjon og ikke minst erfaring for veien videre. Jeg er jo tross alt bare 21, s om jeg klarer holde meg skade fri er nokk ikke karrieren min over fr om en veldig god stund. 

 

S da kan kan jeg jo meddele at framtiden min ser faktisk mye lysere ut med tanke p satsningen min framover. For ettersom plan A (landslaget) fortsatt ikke er forbedret er det mange som har ftt ynene opp for meg og er blitt interessert i hjelpe meg privat videre i satsningen min, noen av de er: Danske Bank, Alna Margarinfabrikk, MBP production, Tana Hotel og camping, 2Train og min kjre Astrid frisr i Tana bru er noen av de som har ville vre med hjelpe meg p veien videre og det er til stoooor hjelp ettersom jeg ikke bare kan kjre den vanlige veien, plan A s da har jef fdd hjelp til kunne kjre plan B (privat satsning) i stedet. 


Min nye hoved sponsor "Danske Bank" som jeg er s utrolig heldig og f samarbeide med! De er med p styrke plan B og gi min satsning ekstra trkk mot Tokyo! :D
 

 

S n har jeg allerede satt igang med satsningen min mot Tokyo 2020 som da er om 4 r. Det er 4 r som jeg vil bruke p best mulig mte. S da jeg var ferdig med min lille ferie etter OL, pakket jeg like s godt baggen min dro til Canada nrmere sagt Calgary. Her bor jeg hos en tidligere 6*verdensmester og trener med et universitets lag hvor ogs rets gull vinner fra Rio i 75 kg klassen (Erica Wiebe) helt fra til desember, s her str det ingenting p kvaliteten vertfall. S her har har vi fulle fristils brytekter hver dag bortsett fra i helgene noe jeg syns er utrolig gy og lrerikt. Som noen vet s er jeg jo ogs personlig trener ved siden av elite satsnings mi og mye av morgen treningene vre bestr av forskjellig type fysiske kter. S siden vi ikke har et opplegg her heller fra landslaget lager jeg forelpig bare mitt eget program som jeg kjrer selv p gymmet eller ute i marka p morningene. Ogs var jeg jo s heldig at etter ha vrt her i Canada alene i 1 mnd kom min trofaste flgesvenn Iselin Moen Solheim (som foresten tok 3.plass p junior VM i 2015) over dammen til trene sammen med meg og resten av gjengen her s n fler jeg meg jo nesten som hjemme i Norge selvom jeg ikke finner brunost i kjledisken nr jeg gr handler. Personlig syns jeg det er utrolig fint her i Calgary og jeg trives utrolig godt her noe som gjr det lange treningsoppholdet mitt mye lettere s jeg ser veldig positivt p min videre satsning. Ogs skal jeg allerede neste uke reise til New York for konkurrere p et internasjonalt stevnet med mange gode brytere som jeg aldri har mtt fr s det ser jeg utrolig fram til. 

N hper jeg du sitter igjen med et litt mer personlig inntrykk av meg etter ha lest dette innlegget ogs skal jeg prve s godt jeg kan og holde dere mer oppdatert nr det skjer nye ting! Toss alt er det jo en god grunn for at jeg ble bryter og ikke rosa blogger...hehe! Men hvem vet, kanskje jeg kan klare og mekke litt videoer for dere ogs etterhvert? Jeg skal vrtfall ta masse bilder av New York turen min som jeg gleder meg til vise dere nr jeg kommer tilbake!!!!! vi snakkes! :DDDDD

 

- Har du noe du virkelig brenner for?

Signe Marie Fidje Store

  • Signe Marie

    Hei, mitt navn er Signe Marie Fidje Store, jeg er 21 r og kommer fra Sndre luftjok i Tana. I mai 2016 slo jeg igjennom som tidenes frste norske jentebryter til delta i et OL noe som var utrolig stort for meg. Jeg er dedikert bryter som er villig til g langt for flge drmmen min og utvikle mitt potensiale som fristils bryter. S her p bloggen min kan du flge mine reiser og tanker som 100% satsende jentebryter i Norge. Instagram: signestorebryting Snap: signemarielala Twitter: signestore VSCO: signemaries

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde